Heisann alle sammen!

Hvordan står det til?

Her i Adelaide begynner ting å falle på plass! Det er veldig deilig. Vi har fått vår egen leilighet, så slipper nå å bo i sekkene våre. Det var vel noe av det beste med det hele. Leiligheten er ikke så stor, litt større enn den vi har i Trondheim. Men vi liker den! Det er veldig godt å kunne komme hjem, sette seg i en sofa, og vite at man har rene klær i en skuff, og en kan legge seg i sin egen dyne, på sitt eget rom. Det var noe rart den første natten i leiligheten, da vi skulle sove på hvert vårt rom. Siden vi reiste hjemmefra har vi alltid ligget i samme rom, og for det meste også i samme seng. Så dette var en ny opplevelse! Men vi skal vel innrømme at det kan være godt med litt privatliv innimellom. Selv om vi ikke enda har godt inn på rommet og lukket døren. Vi sover også med døra opp om natten, men det er fordi det er veldig varmt! Vi liker hverandre godt.

Vi overtok leiligheten på fredag 13. feb. Og vi måtte heldigvis en tur på IKEA!! Det var litt småting som måtte kjøpes. Vi er jo aldri lei å be når det gjelder litt shopping! Det var også veldig moro å gå på IKEA, det var nesten som å være hjemme. Den dagen hjemlengselen tar oss for fullt får vi dra dit igjen. Ikke bare fikk vi kjøpt ting til leiligheten, vi fikk jaggu kjøpt svensk knekkebrød og svensk sjokolade – gleden var stor!

For å være i Australia i 5 mnd må man ha visum. Dette fikk vi ikke ordnet før vi dro nedover - eller vi hadde turist visum for å komme inn, men dette vare bare i 3 mnd. Så for å være her lovlig, så måtte vi ta helsesjekk og søke om student visum. Så forrige uke var vi til sjekk. Først kom vi til en sykepleier hvor vi sjekket syn, vekt og høyde. Til Ingeborgs store forskrekkelse fant hun ut hun bare var 1.57, ikke 1.58 som det står i passet. Marianne fikk også konstantert at hun ikke hadde blitt noe høyere siden sist måling, og må nøye seg med 1.62. Verre var det med synet som hos begge hadde blitt en smule dårligere, men det kommer vel med alderen Ellers tok vi røntgen av lungene og ble trykket på av lege som konstanterte at alt var i skjønneste orden! Så nå er vi snart her på lovlig vis. Vi må innrømme at det er litt stas å ordne alt som må ordnes på egenhånd! 

Så til det vi egentlig er her for – skolestart! Mandag 16.feb troppet vi opp på City East Campus, klare som bare det! Noe tidlig ute for en gangs skyld. Vi var veldig spente! Det hele begynte med et informasjonsmøte om hvordan være ny i Adeliade. Da fikk vi også informasjon om at ingenting egentlig begynte før neste uke. Det skal også sies at vi følte oss noe utenfor da det kun var oss to som ikke var fra Asia på møtet. Og det ble ikke bedre da en kinesisk jente rakte opp hånden og spurte om det fantes en klubb for asiatere så bare de kunne være sammen! Det var en liten stund der vi var redd for at dette semesteret kom til å bli svært så ensomt! Men dette varte heldigvis ikke lenge. Straks etterpå var det en svensk kar som kom å fortalte om Exchange Society! Dette er nesten det samme som fadderukene hjemme. Så nå har vi møtt mange utenlandsstudenter, og snakker engelsk som bare det! De vi har fått mest kontakt med så langt er en spansk jente som bor i samme bygning som oss, en polsk jente, en norsk jente fra Oslo og to danske jenter! Marianne møtte også en gutt fra Trara i Fredrikstad som er bare 5 min unna der hun bor Verden er ikke stor!

Vi begynner å like oss godt her nede! Adeliade er en fin by å være utvekslingsstudent i Men det er fortsatt ingen fare for at vi ikke kommer hjem, vi savner dere for mye til det!

Stooooore klemmer fra Ingeborg og Marianne!

G’day mates!!

Nå har vi lagt ut noen bilder fra Fiji:) Sydney kommer..

Den siste kvelden i Sydney var vi på en operaforestilling i ‘The Opera House’. Vi fant ut at dette måtte vi jo få med oss nå når vi først var i Sydney. Og dette var også en god unnskyldning for å pynte seg litt ekstra i de nye kjolene vi har kjøpt oss! Stykket (tryllefløyten) var veldig bra og vi hadde en fin sistekveld sammen med Anna. Vi har hatt 5 kjempe fine dager i Sydney, vi har sett og opplevd mye. Så vi er begge enige om at vi vil tilbake dit en gang:)

I går kom vi til Adelaide! Etter ca 2 timers flytur fra Sydney, avstandene er store i forhold til avstandene i lille Norge. I det vi kom ut av flyplassen fikk vi virkelig kjent en steikende sol. Gradestokken viste hele 43 grader!!!! Det føles som om at vi konstant sitter i en sauna, bortsett fra at vi ikke svinser rundt i bare bikinien på gata da..

På flyplassen ble vi møtt av en privatsjåfør fra skolen som kjørte oss til der vi nå skal bo i 1 uke, til vi finner vårt eget sted. Endelig ble også vi møtt av noen på flyplassen! Vi har vært litt missunnlige på alle de som har blitt møtt av sine kjente og kjære og har blitt omfavnet hjertelig. Skal ikke påstå at det ble noen kjærlig omfavnelse fra sjåføren vår altså, det var kanskje like greit.

Vi bor nå på et backpackersted i sentrum av Adelaide. Vi sover på et 4 mannsrom, men venter nå på nye romkamerater ettersom de forrige dro i dag tidlig. Vi har felles kjøkken med resten av hostellet. Alle må lage sin egen mat og vaske opp etter seg. Så forvask av alt vi bruker er ikke så dumt! Neida, vi er ikke redde for baselusker..:) I hvert fall er målet nå å redusere på inntak av pizza og pommes frites og heller lage hjemmelaget mat! Av en eller annen grunn er vi litt lei av å leve usunt. I dag spiste vi knekkebrød for første gang på 1 mnd og det var godt!

I går gikk dagen med til å gjøre oss litt kjent i byen. De har jaggu meg klesbutikker her og.. ikke verst! Vi har sånn omtrent funnet ut hvor universitetet ligger, så mandag skal vi ta en tur innom. Vi starter ikke før den 16.februar, men det er jo viktig å være ute i god tid! Vi tenker at det kanskje ikke er så dumt å få tak i en pensumliste, slik at vi kan begynne å kjøpe bøker – og kanskje bla litt i dem og! Vi prøver sakte men sikkert å omstille oss fra vår herlige ferietilværelse til vårt kommende studentliv. Ja, for planen var vel i utgangspunktet at vi skulle studere her nede..selv om vi nesten har glemt den delen, nå som vi har levd livet i 1 mnd!

I dag har vi åpnet hver vår australske bankkonto! Så nå satser vi på at pengene starter å strømme inn! Vi regner med at det er slik det fungerer her i Australia..vi mener, alle er jo så hyggelige! ha ha;) Ellers har vi gjort en iherdig innsats med å lete etter leiligheter på nettet. Mulig det er noe på gang.. dere får nok høre mer om den jakten senere!

Mange varme klemmer fra Marianne og Ingeborg 

 

Hei og hopp igjen!!

Det har ikke gaat saa mange dager siden sist, men litt har allikvel hendt. Et lite tilbakeblikk paa Fiji bare, synes nemlig ikke vi har skrevet nok om det.. hahaha! Neida, men en ting var det! Den siste dagen naar vi satt paa baaten inn til fastland, satt de smaa tuppene og snakket. Vi ble enig om at denne turen har gaatt som smurt, uten noen som helst problemer eller overraskelser av noe slag. Dette maatte selvfolgelig bli endret paa Da vi kom inn i resepsjonen paa hostelet vi bodde paa forste natten paa Fiji, gikk vi bort til skranken og meddelte at vi ville sjekke inn. En hyggelig dame spurte om navnene, de fikk Andersen da Grodaas er noe vanskeligere. Nei, var ingen som hadde booket noe rom paa det navnet? Hmmm.. Joda, vi var ganske paastaaelige og klart vi hadde booket rom siste natten! Saa gikk vi inn aa sjekket mailen, og der stod det at vi hadde booket rom paa en av de siste oyene, ikke paa samme hostel som vi var forste natten. Jeje, skal ikke vaere saa greit aa faa med oss alle detaljer? Vel dette var egentlig ikke noe problem, men vi maatte gaa ut med unskyldende oyne og betale for et rom Det neste som skjedde var at flyet til Sydney ble kansellert, og vi maatte vaere en dag lenger paa Fiji. Ikke noe problem det heller, vi bodde paa luksus hotell! Endelig med varmt vann i dusjen og ingen bugs paa rommet Men vi har naa laert oss at slik snakker man ikke om. Vi tar bare ting som det kommer, og det meste ordner seg har vi funnet ut!!

Endelig kom vi til Sydney!! Varmt og deilig her ogsaa. Ikke saa varmt som det meldes om paa nyhetene, om noen har faatt med seg det. Det er rundt 30 grader og litt vind, men naa begynner vi aa bli vant med varmen. Bare huske paa aa drikke nok saa gaar det bra! Men vi haaper det ikke er fult saa varmt som 45 grader naar vi kommer til Adelaide til fredag. Tilbake til Sydney.. En helt vidunerlig by! Og de australske menneskene er fantastiske. Alle er kjempe vennlige. Et eksempel: vi skulle ta toget til sentrum og ruslet ned mot perrongen (Hadde for en gangs skyld god tid). Det stod et annet tog paa perrongen som skulle til aa kjore, konduktoren stoppet opp og ropte paa oss: jenter skal dere vaere med her? Saa herlig! Hvem ville vel gjort det hjemme? Det samme med Anna som vi bor hos. Hun er saa gjestfri og tok i mot oss med aapne armer, og hjelper oss med det meste. Det var kjempe lurt aa komme hit forst. Hun har fortalt oss saa mye nyttig saa forhaapentligvis letter det litt paa trokket naar vi kommer til Adelaide og skal starte vaart nye liv  

Ellers har vi vaert skikkelige turister. Vi har sett Opera Huset, Harbour Bridge, Darling Harbour og sett veldig mye inne i sentrum. Katedraler og parker! Morro og se ting som man har hort og sett paa tv saa mange ganger. Operahuset var virkelig flott, men allikvel ikke saa fint paa naert hold som man skulle tro. Det var allikvel nok til aa imponere to smaa norske jenter. Vi har tatt noen fine bilder som kommer.. Vi synes kanskje Harbour Birdge var mer imponerende! Virkelig ruvende og flott I morgen skal vi gaa over den! Vi skal ogsaa til the Rocks, som er den eldste bydelen her i Sydney.

Rundt om paa gatene staar det mange mennesker som lurer paa om vi vil vaere med i et haar-prosjekt. Matte le litt, en av dem spurte om vi ville vaere med, og etter aa ha sagt det hun skulle si, tok hun seg i det og spurte litt forsiktig: er dere over 18 aar? Haha, det er ikke forste gang vi har faat sporsmaalet skal dere vite. Denne gangen svarte vi nei, og det var bare morsomt siden vi slapp unna! Vi har ogsaa blitt spurt om vi er sostre.. Men det beste var i dag. Vi har gaatt rundt lenge lenge og sett i butikker og sett paa ting inne i byen og er baade slitne i beina og hodet. Da vi skulle gaa inn i en matbutikk var det en som kom etter oss: vil dere bli modeller og tjene mye penger? Kan tro vi lo.. Ingeborg og Marianne paa caltwalken? Den ene kortere enn den andre.. Haha, den var god!

Naa har vi faat shoppet, og vasket klaer! Hverdagen begynner aa bli noe normal igjen. Selv om vi fortsatt lever livet, skrekk og gru det er bare noen dager igjen. Vi har mange sommerfugler i magen, og er veldig spente! Men stort sett saa gaar jo ting bra, da gjor vel dette det ogsaa!

Det var litt for denne gang! Legger nok ut flere bilder naar vi kommer til Adelaide!

Over aa ut fra sydligere strok.

Fra Ingeborg og Marianne som tenker mye paa alle hjemme! :)

Slaraffenlivets late dager venter oss nå de kommende 6 dagene..

BULA – betyr hei, velkommer, ha en fin dag osv. Vårt nye fijianske ord!

Bilder kommer senere dere!! Det tar så utrolig lang tid å legge de ut. Dere får nøye dere med mye tekst, og de nye bildene fra New Zealand så lenge

Vi har ankommet Fiji. – et paradis! Etter en trist avskjed i Christcurch satt vi oss i taxi’n og dro til flyplassen. Vi fikk nesten litt filmfølelse. Si ha det til mennesker man har blitt så glad i, uten å vite om man ser dem igjen.. Det var enda noen timer til flyet gikk, så da pakket vi oss inn i soveposene våre og sovnet mellom alt pikkpakket vårt, på gulvet. God søvn med andre ord. Vi fløy til Auckland hvor vi så måtte vente i mange timer på flyet til Fiji. Heldigvis har vi gode sovehjerter – så ventetiden ble ikke så lang. Da vi landet på Fiji (Nadi) så vi spor av at det hadde vært storm der. Mye vann, gjørme, veltede trær og mye møbler på hustakene. Været var overskyet, men det var virkelig varmt. Vi var nå litt skeptiske til hva vi kunne vente oss. Etter en fantastisk tur på New Zealand sammen med mange andre, følte vi oss nå ganske ensomme. På flyplassen ble vi møtt av musikere med blomstrete hawaii skjorter som spilte bula musikk. En ganske så annerledes atmosfære enn det man møter på Gardermoen! Vi følte oss veldig hvite blant alle disse mørke menneskene. Må innrømme at det var litt ekkelt, ettersom alle la merke til oss av den grunn. Vi tok taxi til stedet vi skulle sove, som lå i utkanten av byen. Her var det stille og få mennesker. En av de første skapningene vi så på hotellet var en firfisle.. deretter en frosk! Men det er vel litt av sjarmen? Ingen mobildekning, men heldigvis var det internett.

Lørdag morgen ble vi hentet med buss kl 7 og ble kjørt ned til havnen. Sola skinte og båten kjørte oss utover til de forskjellige øyene. For et vakkert syn!! Havet var turkist og klart, øyene var frodige og omringet av hvite sandstrender. Kan det bli bedre? Vi bestemte oss for å tilbringe 2 netter på øya Tavewa, på Coralview Resort. Vi ble hentet med en liten båt som tok oss inn til øya. Men vi måtte vasse de siste meterene inn til standa. De andre hoppet uti forran oss, og vi så vannet rakk dem til litt under knærne. Ikke noe problem dette, vips stod vi der med vannet godt opp til lårene. Jada, vi er korte i beina!! Inne på stranden ble vi ble tatt i mot av hyggelige mennesker. Bula!! Vi fikk vår egen lille hytte, som er ganske så koselig. Standaren er bedre enn vi i utgangspunktet forventet oss. Vi har egen do og dusj, men det er på en måte i samme rom som senga. Det er en dør inn dit, men det er åpent opp til taket, så mye privatliv blir det ikke. Det er godt vi liker hverandre!

Nå var det bare å innstille seg på late dager. Vi fant oss hver vår solseng og kunne endelig nyte det fine været. Heldigvis blåser det litt her, ellers hadde vi nok rent bort begge to. På kvelden var det felles grilling med resten av ”backpackerene”. Vi har blitt kjent med noen fra Canada J  Etter maten var det underholdning med Bula sang. Deretter hadde vi International Crab Race. Ingeborg veddet 2 dollar på ”Aussi krabben”, men den var så liten og treig at det ble verken seier eller gevinst. Kvelden ble avsluttet med Buladans, hvor alle måtte være med. Morsomt!

Selv om dette er slaraffenliv på høyt nivå, er det frokost tidlig hver dag. Når trommene gjaller er det tid for mat, frokosten er fra 7 – 8. Siden vi er syvsover i utgangspunktet, tenkte vi at det er jo ikke vits å være våkne kl 8 når det ikke er noe å gjøre.. Så søndag morgen tok vi oss en liten frokost-lur. Vi våknet i 12 -tiden og var klare for lunch.. Vi har det godt! Etter lunsj gikk vi og noen andre vi har blitt kjent med, til den andre siden av øya for å bade. Vannet må ha vært over 30 grader!! Det er første gangen at vi nesten følte at vi brente oss da vi gikk uti. Deretter gikk vi tilbake og fant oss hver vår hengekøye mellom palmene og slappet av med go’musikk på ipoden. Skolebøker, eksamen – hva er det? No worries! Men vi sender mange tanker til dere flittige studenter hjemme, selvfølgelig!

Mandag morgen dro vi videre til øya Matacawalevu Island og Long Beach Resort, for 1 natt. Dette var en svært så rolig øy med få mennesker. Vi hadde afternoon tea med de innfødte, spennende å se hvordan de lever på øyene. Møtte noen nydelige små unger som brukte deler av et båtvrak som leketøy i vannet. Vi var 10 stk den kvelden, uten noe arrangert underholdning. Men det var ingen hindring for at vi lagde liv. Kvelden bestod av mange runder med kortspillet spoon. Engasjerte, høylytte og mye latter! Vi hørte også på Aqua og Abba. Herlig at skandinavisk musikk er representert, ikke alle som var like begeistret for Abba, men Aqua falt igjennom hos de fleste.. Noe merkelig synes vi som tok av til Abba! Tidlig neste morgen snorklet vi i nydelige omgivelser. Et brasiliansk par hadde dagen før, sett en slange i det området hvor vi snorklet. Dette skal visst være en slange som dreper på 30 sekunder. Heldigvis(?) fikk ikke vi med oss dette før etter at vi hadde snorklet.. Det var mye fint å se på havbunnen. Blå fisker, Nemolignende fisker og mye annet rart. Mellom koralrevene var det dype, mørke ’daler’ – her fikk vi virkelig følelsen av at nå kommer haiene strømmende og spiser oss. Men heldigvis så vi ingen, så vi er like hele med to armer og to bein hver!

Etter noen netter på øyene har Marianne fått seg noen herlige myggestikk. På venstre benet, fra kneet og ned har hun 29 myggestikk. Ellers har den venstre ankelen hovnet opp etter for mange myggestikk sentrert rundt ankelkulen. Marianne har null tro på myggspray – hun tror det har motsatt effekt. Ingeborg har pådratt seg en yrkesskade. Snorkling tar på for å si det sånn. Hun har sår på den vestrefoten, og er nå plastret etter best evne. Godt vi er to sykepleiestudenter på tur.

Tirsdag gikk ferden videre til øya Naviti Island og White Sandy Beach. Dette var en nydelig nydelig øy. Vi fikk vår egen lille koselig hytte, som lå lengst ned på stranda. De sære norske jentene, som alltid har eget dobbeltrom! Ordentlige backpackere sover nemlig på dorms – gjerne opptil 20 stykker. Men vi har faktisk tatt til fornuften og prøvd dette de siste nettene. Kvelden bestod av buladansing og svært så innpåslitne Fijianske menn. Marianne den heldige, ble invitert med på en romantisk kveldstur langs stranden for å se på den nydelige stjernehimlen. Frieren var singel, 32 år og delvis tannløs, med innspill av gulltann. Ingeborg synes det var rart at hun ikke benyttet seg av den hyggelige invitasjonen. (haha) Heldigvis hadde marianne sølvringen på og kunne da påstå at hun var forlovet.. Så frieren trakk seg fort unna og beklaget! Etterpå ble det bål og gitarspill. Var veldig koselig, selv om noen av ’sangerene’ var noe tonedøve!

Den koselige lille hytta vi bodde i viste seg å være en ordentlig insektshule. Rett før vi skulle legge oss den første natta, fikk vi et trivelig besøk av en kjempe diger bille. Den var på strørrelse med hånden vår!! Om vi skreik! Firfisler har vi nå blitt vant til, de holder seg som regel bare på veggen, men denne billa var ordentlig ekkel. Vi satte i gang billejakt med plastpose som felle.. men den løp heldigvis ut døra til slutt. Skal ikke si at det fristet såå mye å legge seg etter dette. I tillegg hørte vi plutselig en mørk stemme utenfor vinduet som sa ’good night girls’..(dette var en av de innfødte som tidligere på kvelden hadde lurt på hvilken hytte vi bodde i) kunne vi bli mere skvetne nå? Det skal også sies at på Fiji er de ikke så generøse med strømmen. Den er stort sett bare på noen timer på kvelden. Mellom 8 og 11 om man er riktig heldig. Dette gjør at det er svært så interessant å komme seg fram mellom palmene og treffe riktig hytte. Man ser virkelig ingen verdens ting, bare stjernene som lyser opp. De er riktignok fantastiske, aldri har vi vel sett så mange stjerner og stjerneskudd. Men i mørket skulle vi jakte på biller, de to lommelyktene våre lyser ikke akkurat opp hele rommet kan man si. Men vi har blitt gode på å se det positive i situasjonene og le av oss selv. Vi kan ikke få i pose og sekk, vi er på Fiji som er helt vanvittig nydelig.

Onsdag gikk med til mer avslappning. En helt grei tilværelse egentlig.. Vi hadde en herlig dag hvor sola steika og vi lå i hengekøyene med musikk på ipoden og en god bok. Vi prøvde å sole oss litt på stranda, men vi måtte ha mange pauser ettersom sola var veldig sterk. Solfaktor 30 + er kjekt å ha! Vi har møtt mange engelskmenn som påstår at vi er like lyse som dem og blir like solbrente. Men det stemmer ikke.. vi blir faktisk litt brune til slutt! Ihvertfall Marianne. Ingeborg får bare tusen fregner. Men hun er ille nydelig med disse fregnene da J Senere på dagen lærte vi å lage armebånd av en type blader, ble ganske så fine. Stakkars gutten satte seg ned sammen med en av jentene på stranden og hadde vel egentlig tenkt å gi seg etter dette ene armbåndet.. Han var nok ikke smart nok nei, plutselig stod det 6-7 andre jenter som også ville lære seg å lage armbånd. I 2-3 timer satt han med en haug jenter å viste tolmodig, skal sies at middagen ble noe forsinket denne kvelden. Denne kvelden var det igjen for å vise hvor vi kommer fra – det var nemlig country night. Dvs. alle måtte fremføre noe som var spesielt for landet sitt. For vår del ble det selvfølgelig gjenbruk av de norske langrenns kostymene fra New Zealand. I tillegg sang og danset vi ’OL-floka’og fikk mye applaus. Vi forteller mye om Norge og hvordan det er å bo der. Folk synes det er så fasinerende at det kan være så kaldt som det er, og lurer på om vi ikke fyser i hjel. Det var faktisk en engelskmann som lurte på om vi hadde shortser og t-skjorter, eller om vi måtte kjøpe alt nytt før vi reiste. Det er mange som tror mye rart om lille Norge.

Vi er veldig heldige som får denne muligheten til å dra rundt om i verden, men vi må innrømme at vi virkelig er glade for at vi bor i Norge!!

Vi våknet som vanlig tidlig torsdag morgen. Frokosten består som regel av noe scones-lignende og banan eller annen frukt. Kanskje litt cornflacks om vi er heldige. Tiden fram til lunch tilbrakte vi i en hengekøye da det var litt overskyet – egentlig bare deilig!! Til lunch hadde vi ny-fisket fisk, med noe attåt. Denne ble inntatt på stranden i sanden. Bord og stoler er oppskrytt, vi har da en rumpe og sitte på og bein til å ha asjettene på? Etter lunch var det leketid på stranden. Marianne vant!!!! Meningen var at man skulle dele en kokkosnøtt, noe som viste seg å være vanskelig med bind for øynene. Meningen var å gå 10 skritt vekk fra kokkosnøtten, så få bind for øynene, snurre 3 ganger rundt og så gå 10 skritt tilbake for å så prøve å dele kokkosnøtten med en stokk. Ingeborg endte nesten i vannet, mens Marianne nesten klarte å treffe. Premien var en flettet kurv laget av blader. Skal sies at vi hadde gode intensjoner med å få den med oss hjem, men den var noe vanskelig å putte i sekken, så den ble igjen på den siste øya.

Vi dro videre fra denne øya til den minste øya, South Sea Islands. Vi svømte og gikk rundt den på ca. 5 min. Møtte igjen flere av de vi ble kjent med de første dagene. Livet på Fiji er godt, men nå kjente vi at vi lengtet litt etter å ha dekning og internett, slik at vi hadde litt oversikt over hva som skjer hjemme. Det må også nevnes at alt går på Fiji-time – dvs. at når middagen i utgangspunktet skal være kl 19, er du heldig om den er på bordet kl 20. Ingen bryr seg om kl eller hva som burde ha vært gjort. Alle gjør bare det en akkurat har lyst til der og da! Man må bare innstille seg på at livet er slapt og at ting går litt treigt. Vi har da ingen hast, no worries!

I går kveld kom vi tilbake til fastlandet og har vel brukt mesteparten av tiden til å sitte på internett. Dusjing har blitt nedprioritert for å si det sånn. Vi er førnøyde etter veldig fin tur på Fiji med mange opplevelser. Ellers lukter vi veldig vondt og har kun skitne klær. Og vil helst ikke tenke så mye på antall insekter som kravler rundt i bagasjen vår nå.. Marianne fant fram sokkeposen sin i går, som enda luktet nyvaska, for vi har ikke akkurat hatt bruk for sokker på denne turen. Vi måtte nesten bare nyte den lukta i noen sekunder! Nå sitter vi å venter på at kl skal bli 16 og at vi må komme oss til flyplassen for så å dra til Sidney! Der skal vi bo hos en av de polske jentene vi ble kjent med på New Zealand. Vi skal også møte noen av de andre, så det gleder vi oss til. Vi har store planer om å få shoppet litt også, noe vi ikke har gjort hittil. Og det ligner da ikke oss. Men nå er det som sagt nødvendig.

Bulaklemmer fra Marianne og Ingeborg J

Hallloooo igjen!

Beklager sen oppdatering i det siste. Det skyldes vår tur på Fiji hvor nett og mobildekning ikke finnes. Her kommer det siste fra New Zealand med bilder! Kos dere, det gjorde vi J

 

Etter en avslappende dag på Flock Hill Station var det tid for nye opplevelser. Vi kjørte til Fox Glacier, et lite tettsted hvor planen var å gå på isbree og se flott natur. Vel, det skal sies at dette ville vi ikke å betale i dyre dommer for. Tror vi måtte betale rundt 500 kr for turen. Våre Australske venner synes dette var fantastisk og betalte gledelig, mens vi fant ut at dette kunne vi jo gjøre gratis hjemme J Dagen gikk da istede til å se oss litt rundt i området, det var fantastisk natur og det likner veldig på Norge, litt avslappning og selvfølgelig en liten oppdatering på internett. Kvelden gikk med til å spise mat på en bar og slappe av med våre buss-venner. Vi har lært oss til å ikke ha så store forventninger til maten her nede, det er ikke som hjemme. Men det fine med det, er at vi begge har måttet slutte å være så kresne og spise det som er – eller være sulten. Og uten mat fungerer man ikke til stort, så da blir det å hugge innpå uansett hva som måtte være. Vi har for eksempel blitt glade i gresskar. Dette serveres til alt her nede, og har en underlig søt smak.

 

Siden vi hadde vært noe slappe dagen før, bestemte vi oss for å være med på en morgen-tur søndag morgen. Så opp å hoppe kl 6 og ut i naturen. Det var en fantastisk flott tur i tropiske omgivelser, hvor vi gikk rundt en stor innsjø. Det var godt å komme seg opp og bevege litt på kroppen. Vi merker at det skal bli godt å få litt rutiner på ting når vi kommer til Adelaide! Vi har det veldig bra og opplever mye, men noen store fysiske utfordinger er det vel ikke akkurat å snakke om.. Destinasjonen for dagen var Queenstown. Dette er et bacpackersparadis med masse forskjellig å gjøre. Det som var litt dumt for oss var at vi allerede hadde gjort en del av de tingene som kunne gjøres her, som å hoppe i fallskjerm og rafte for eksempel. Men for de nye som hadde kommet på bussen i Christchurch, var dette adrenalinkick-sted nr én.

Vi kom til Queenstown i 4-5 tiden og vi dro med det samme avgårde for å kjøre Shootover Jet. En liten jet-båt som gikk i 80 km i timen og nesten kjørte på fjellene. Herlig å være på vannet igjen. Denne kvelden var den store biljard-kvelden. Vi var på en herlig liten bar hvor vi danset på bardisken og spilte biljard. Vi hadde en liten tro på at dette var vi ikke så værst til – jammen sa vi smør. Vi fikk fort avklart at spille biljard kunne vi ikke – hvertfall ikke IngeborgJ (hun var mye bedre i bowling for å si det sånn). Det skal sies at mange av de vi spilte mot var fra England og Irland, og vi har en viss formening om at der gjør de ikke stort annet. Hvertfall ikke de vi var på tur med.

 

Mandag hadde vi lite program og endelig fikk vi vaska klær!!! Utrolig hvor mye som går ann å bruke mange ganger når man ikke har tilgang til vaskemaskin. Dette var da første gangen vi vaska klær etter at vi dro hjemme fra.. Dere kan tro vi lukter godt. Men en ting er jo å vaske klær, men man har jo ikke med seg tørkestativ! Da la vi to kloke hoder sammen og funderte på hva vi hadde med oss som kunne brukes. Ingeborg den herlige hadde med hyssing, og dermed var problemet løst! Bilde kommer under. Vi fikk mange kommentarer og folk ble faktisk overrasket over at vi hadde klart å få til dette helt selv, enda ideen ikke er HELT orginal J Vel, vi fikk gjort noe annet enn bare å vaske klær denne mandagen. Queenstown er en liten by plassert i fabelaktige omgivelser. Vi tok en gondolbane opp på toppen av en kjempe stort fjell og beundret utsikten. Her oppe på toppen hadde de en type reserbane med merkelige små biler. Dette måtte selvfølgelig prøves. På med hjelmer og vi satte utfor. Vinnerinstinktet satte til, men vi kom i mål som vi satte utfor. Ingeborg først, deretter kom Marianne med tyske Kristian rett bak. På kvelden var vi ute å spiste og danset, men det ble tidlig kveld da vi hadde en lang busstur forran oss tirdag morgen.

 

Vi begynner å bli gode på å stå opp tidlig, enda denne dagen var det ikke så aller værst. Tirsdag morgen fikk vi til og med tid til å snakke med familien på skype. Det var veldig hyggelig, da vi visste at vi skulle være to dager uten dekning. Vi liker å få oppdateringer hjemmefra, da klarer vi å kose oss enda mer! Det skal sies at vi er to hjemmekjære jenter på tur, så vi liker å ha litt kontroll på dere.

 

Forresten har det blitt en liten forandring i tidskjemaet vårt. Vi skulle egentlig ha avsluttet turen mandag i Queenstown, men siden vi likte oss så godt på tur har vi forlenget turen på New Zealand noen dager. Dette betyr at vi avslutter turen sammen med de andre torsdag kveld i Christchurch istede. Dette har også noe med at det har vært veldig dårlig vær på Fiji, så vi ville utsette det litt. Derfor fortsetter turen på New Zeland noen dager og vi drar til Fiji fredag istede for onsdag. Når dette blir lagt ut er vi vel antagelig på Fiji allerede, det er litt vanskelig å komme på nettet, siden mange av stedene vi er, er uten dekning.

 

Så tilbake til turen.. Tirsdagen skulle vi på båttur på Milford Sounds. Dette ble en noe kjørlig opplevelse, så det er godt vi har med oss vindjakkene våre. Igjen opplevelde vi fantastisk natur. Dette var fjorder som vi har i Norge, og en av reiselederne snakket om hvordan de hadde fått ordet fiords fra Norge. Er vi kry av å være fra Norge – neida, må`kke tenke på det altså. Vi fikk oppleve delfiner på nært hold igjen, og også seler. Det er veldig morsomt å følge med på hvordan våre venner fra Australia overhode ikke er vant med kulde. Kulde i form av grader under 20 +.  De har virkelig ikke klær å kle på seg, og ser undrende på oss når vi snakker om hva man har på seg når det er kaldt i Norge. Kvelden ble noe småkjedelig, kanskje første gang vi har kjedet oss siden vi kom til New Zealand. Det var ikke stort å gjøre på en båt og heller ikke så mange steder å være. Så etter å ha prøvd å spille airhocky, på et bord uten luft, med salt- og pepper-bøssene som ”klubber”, gikk vi å la oss i lugarene våre med gardiner som forheng. Man får nærkontakt med alle her, og de stakkarne som snorker – får høre det!!

 

Onsdag kjørte vi fra kai i 10 tiden og hadde den lengste kjøre dagen forran oss. Dette er egentlig ikke noe problem da vi har mange stopp innimellom, og mange herlige mennesker å snakke med på bussen. Vi har også sett noen filmer underveis. Gode sovehjerter er også kjekt å ha, så man bruker de mulighetene man har til å sove. Dette var siste kvelden og stemningen hadde allerede begynt å bli litt små dyster. For å lysne stemingen litt annonserte reiselederne at vi skulle ha dressup-party på kvelden. Temaet var sport. Dette var da en gylden mulighet til å vise at vi er norske, og stolt av det. Hva bedre kunne vi kle oss ut som enn langrennsløpere!? På veien til kveldens stoppested kjørte vi innom et varehus men alt mulig man kan tenke seg. Vi kjøpte hvite singletter, røde gutteboksere, garn, strikkepinner og tusjer. Vi måtte selvfølgelig strikke våre egne pannebånd og feste norske flagg på. De norske flaggene hadde mamman til Ingeborg sendt med oss. (Vi har ikke brukt alle, bare 4, resten sparer vi til kaka på 17.maiJ). Under singletten og bokseren hadde vi superundertøy. Skal sies at det ble noe varmt, men vi fikk mye skryt for kostymet og innsatsen. Det ble en strålende kveld med mye latter.

 

Siste dagen på turen!!! Det var ikke så mye spennende som skjedde denne dagen. Vi kjørte til Christchurch igjen, og var der i 6 tiden. Kvelden bestod av mat, en tur på en karaokebar, og mange tårer. Det var så trist å reise fra alle sammen. New Zealand har vært utrolig, og turen vi har vært med på har vært fantastisk. Det blir rart å være alene igjen, eller bare to, når vi har vært sammen med så mange nydelige mennesker så lenge. Det føles som om vi har vært her i flere mnd. selv om vi bare har vært her i 2 uker.

Vi tenker på dere, og er veldig glad i dere!!!!

 

Stoooore klemmer fra Ingeborg og Marianne.

 

Vel, etter skydivingen var det meste kjedelig.. Men etter noen timer paa stranden i Nelson, var vi kommet trygt ned igjen og adrenalinkicket hadde gitt seg! Vi bodde paa et nydelig sted utenfor Nelson, og stranda var fantastisk. Solkrem er viktig her i dette landet, sola er bare NOE sterkere her enn i Norge. Dette fikk Marianne kjenne godt paa kroppen. Under skydivngen hadde hun nemlig ikke smurt seg, skulle jo ikke sitte saa mye i solen?!? Det hjalp vel heller ikke at hun kun smurte seg med faktor 15 og laa og stekte i solen paa stranden i 3 timer. Resultatet ble ett glodende ansikt i signal rodt. Ganske saa vakkert. Dette ble selvklart bemerket, men vi er jo fra Norge og ikke vant til sol, hvertfall det de fleste tror, saa fikk noe sympati.. Dette gaar jo selvklart ikke over etter bare en dag.. Saa naa endelig etter 5 dager, er asiktet tilbake til sin vanlige farge, etter utallige runder med alovera og fuktighets krem. Marianne har naa laert, og bruker faktor 30 og solhatt!!

Torsdag morgen var det tidlig opp. Vi skulle bade med delfiner Vi kjorte fra Nelson og ned til Kaikoura, vi var kjempe spente!! Dette er vel noe de fleste jenter drommer om aa gjore. Vi fikk paa oss lekre vaatdrakter og ble utstyrt med dykkemaske og snorkel. Baaten kjorte oss ut i fantastisk natur, med store fjell paa alle kanter og nydelige strender. Etter ca 15 min fant vi en flokk delfiner, ca 150 stk. De var herlige, lagde masse forskjellige lyder aa hoppa og spratt!! Alle mann ut i vannte og svom.. Det var delfiner overalt, saa nydelige de var! Ingeborg, den store og toffe av oss, var mest i vannet, da den noe pinglete Marianne fikk litt problemer med aa svomme, puste og se paa en gang… Men Ingeborg fikk seg et flytebrett og la paa svom. Det var kjempe morsomt aa se dem paa saa naert hold. Vi tok bare et par bilder, rundt 80 stk. 

Neste stopp denne dagen var Christchurch, vi kom dit i 6-7 tiden. Da var det litt oppfreshning, og klar for mat og mulig en ol eller to eller tre. Vi begynner aa bli gode paa oppfreshning. Backpacker livet lukter ikke alltid like godt. Det fine med det er at det er ca 21 andre som lukter like godt som deg selv. Denne kvelden kunne vi jo heller ikke akkurat dusje, vi hadde jo saltvannshaar Klare ble vi og mat fikk vi, og dansig ble det!!

Fredag var det som vanlig opp tidlig, og denne dagen fikk vi mange nye bussmedlemmer. Et par fra Adelaide som skal hjelpe oss litt naar vi kommer saa langt, noen koreanske som selvklart er gode paa aa ta bilder, en canader og noen ander fra Mexico. Det ble litt sigthsing i Christchurch for vi dro videre og mulighet for en kjapp samtale med mor og far paa skype. Maa si det er svaert upraktisk med denne tidsforskjellen. Maalet for dagen var en sauefarm paa Flock Hill Station. Idyllisk er vel ordet for dette stedet. Farmen laa mellom store hoye fjell, med sno paa toppen. Det var varmt, frodig og herlig. Vi fikk sett paa innhenting av sauer og hvordan de behandlet ulla som ble klippet av sauene. Resten av dagen gikk med til aa ligge under et tre i skyggen og slappa, samt litt vollyball spilling… Jada, vi har det veldig bra Paa kvelden fikk vi servert nydelig sauekjott med brun saus og sotpoteter. Paa kvelden spilte vi twister og drakk te. Det er en herlig gjeng vi resier paa tur med!! Vi har vondt i magen etter aa ha ledd saa mye..

Igjen saa haaper vi alle har det bra. Selv om vi koser oss, er dere med oss hele tiden alle sammen!! Vi har det bra naar dere har det bra

Stooooore klemmer fra Ingeborg og Marianne

SKYDIVING!!!!!!!!!!!!! That was really really AWESOME (dette er det nye ordet vi har laert oss etter at vi kom hit, som alle bruker ca. 1000 ganger daglig). Som dere skjoenner har vi hoppet i fallskjerm:) vi gjentar: vi har frivillig hoppet ut av et fly 13 000 fth med en skydiving guy og en fallskjerm paa ryggen. Dette var en helt utrolig opplevelse som er vanskelig aa beskrive – det bare maa oppleves!! Hvem hadde trodd at marianne og ingeborg, av alle personer, skulle hoppe i fallskjerm? Ihvertfall ikke vi.. men ettersom vi har snakket en del om det til folk hjemme, var det ikke saa mye annet vi kunne gjore:) Vi har kjopt bilder og video av oss fra foer, under og etter fallskjermhoppet! haha. det maa dere bare faa se! Vi fikk paa oss utstyret og satt oss i flyet.. og der satt vi og ventet og ventet paa at vi skulle komme opp til 13 000 fth. Og det er faktisk HOYT!! Vi maa vel innromme at vi var bittelitte granne redde akkurat da;) PANG, der gikk dora opp!! Og da var det ingen vei tilbake..  Marianne m/skydiving guy satte seg paa kanten ut av flyet og dingla med beina. Hun var saa dum at hun saa ned.. trenger vi aa si mer? dette gjorde ihvertfall ikke situasjonen noe bedre.. vips, der kastet dem seg ut av flyet.. Ingeborg synes dette var en helt forferdelig folelse.. hvor ble hun av?? Saa var det Ingeborg sin tur.. skal ikke pastaa at hun var noe smartere enn Marianne.. alt saa veldig smaatt ut fra langt der oppe! Det ble mye skriking og latter underveis.. vi hadde fritt fall i ca. 45 sek med en fart paa opptil 250 km/t. HELDIGVIS aapnet fallskjermen seg! Den “verste” delen var overstaatt.. Deretter var det helt fantastisk, kjempe fin utsikt og vi hadde et sinnsykt adrenalinkick. Vi faar frysninger naa naar vi skriver om det:) Det anbefales altsaa!! Vi vil ihvertfall gjore det igjen, en eller annen gang! Haaper alle sammen har det bra vi tenker paa dere!

Har forresten lagt ut bilder fra raftingen under!! 

stor klem fra Marianne og Ingeborg

img_3333

Hei hei!

Lordag formiddag motte vi resten av bussen vaar, som vi skal reise rundt med i 10 dager. Vi vare veldig spente paa hva vi kom til aa mote. Vi er 26 stk fra mange forskjellige land. Mange hyggelige og noen ordentlig raringer – men dette piffer opp hverdagen:) Det ble noen timers busstur hvor vi ble kjent med vaar danske venn Peter (som er 2 meter – og ingeborg klarer aa hoppe over han!) Dagens maal var en Maorisk landsby utenfor Rotoura. Der ble vi tatt imot med en velkomstsermoni som inneholdt Maorisk sang og tale, med innspill av norsk\dansk, tysk, hebraisk, polsk og engelsk sang. (som vi hadde ovd paa i bussen). Vi laerte den Maoriske hilsemaaten, som er aa trykke nesene mot hverandre. (intimt og herlig – kanskje vi skal innfore dette i Norge?) Denne natten hadde vi felles sovesal i det Maoriske samfunnshuset. Det var mange forskjellige lyder aa hore, spesielt buldrende snorking.. (som moskusene paa dovre!!) Men dette er vel litt av sjarmen ved aa vaere paa en tur som denne

Neste dag, sondag, var det opp tidlig tidlig, kvart paa 7.. Ikke noe slaraffenliv her altsaa Vi kjorte ca 1 time, sjekket inn paa motellet for natten - luksus, vi hadde badekar!! Vi var aa besokte enda en Maorisk landsby, som hadde varme kilder og fikk se en herlig forestilling med Maorisk sang og dans!! Men det store maalet for dagen var rafting…. Vi var noe nervose og spente, men vi driver aa pusher grensene vaare! Det stoorste fallet var paa 7 m og det var det storste paa New Zealand! Dette fikk vi vite i bussen etter vi hadde signert – takk for informasjonen Vel da var det ikke stort annet aa gjore enn aa faa paa seg utstyr, og folge den kjekke raftingmannen!! Vi var svaert saa vakre i store vester, fleece-gensene som rakk oss til knaerne og svomme sko som lignet paa andefotter! Det gikk kjempe bra, det var utrolig goy, og ingen falt ut under fossefallt. Ingeborg klarte selvsagt aa falle ut der det ikke var noen sannsynlighet for at noen skulle falle ut.. Den lille jenta glemte rett og slett aa holde seg fast.. Det er viktig aa faa med seg alt, ikke bare det som skjer paa sin egen baat! Vi fikk oss en god latter. Vi legger ut bilder senere. Masse fine bilder, det var en profesjonell fotograf som tok bilder underveis Senere paa dagen var vi bare ute aa spiste med hele gjengen, og badet i vaart herlige badekar!

Mandag var det tidlig opp.. Ikke saa mye spennede som skjedde, vi hadde en lang bussreise hvor underholdningen gaar paa vaar bekostning.. Kan ikke skjonne hvorfor vi alltid blir utsattt for slik. Vaart nye kallenavn er da “The Bubbles”.. Det kom litt etterhvert da Ingeborg forst fikk navnet Bob. Dette fordi Ingeborg er ganske vanskelig aa uttale for utenlanske. Marianne fikk navnet Babbet, fordi det skulle vaere lettere aa si siden vi alltid er sammen. Og tilslutt ble det the bubbles, saa de slipper aa rope paa begge to

Maalet for dagen var Wellington. Hovedstaten paa New Zealand. Kvelden bestod at bowling med pizza og beer, og mye dansing paa bordene i baren ved siden av hotellet.  Tirsdag var det ogsaa opp tidlig for litt sigthsing.. Vi var noe slitne etter gaarsdagen saa det ble ikke saa veldig mye vi fikk sett, men noen bygningen og noen butikker var vi innom!! Etter noen timer i Wellington vendte vi nesa sorover. Vi maatte ta baat i 3 timer for aa komme over til soroya. Dette var en hyggelig tur, og vi har blitt kjent med mange hyggelige mennesker!!

Naa er vi i Nelson og skal vaere her i 2 dager.. Vi skal blandt annet skydive og bade med delfiner :):)

Haaper alle hjemme har det kjempe bra!! Vi tenker paa dere! En dag vi har litt bedre tid skal vi skrive litt mailer.. Men naa hadde vi bare en halvtime saa vi rakk ikke stort!

Glad i dere alle sammen!

Klemmer fra Bob og Babbet, som fortsatt ikke har faatt saerlig med farge :(

Hallooooo

Naa er endelig den lange lange flyreisen unnagjort, og vi er naa i Auckland. Vi kom frem i gaar og var LITT lei og slitne. Vi velger aa legge vekt paa ordet LITT. Men etter 15 timer sovn paa et 8 manns rom og mat foles det bedre. Vi har ogsaa faat snakket med familen, noe som ogsaa hjelper paa humoret.

I dag starter 10 dagers turen vaar. Vi drar naa kl 13 og skal faa oppleve Maourisk kultur i dag og i morgen! Vi kommer tilbake til resten av turen da hjernen fortsatt er noe sliten, og lappen med oversikten ligger innelaast i sekken. Vi tror det er internett paa bussen, men dette maa tas med forbehold. Vi skal oppdatere dere saa fort vi har mulighet, og legge inn bilder naar vi har tatt noen. De vi har tatt hittil egner seg ikke for utlegging, da de er preget av hovne oyne :)  

Det er kjempe hyggelig at dere kommenterer det vi skriver. Synes det er morsomt aa hoere hva dere driver med! Haaper alle der hjemme har det bra!

Mange klemmer fra Ingeborg og Marianne

Hei hei alle sammen!

Nå er magen full av sommerfugler og vi er veldig spente. Blir godt å komme avgårde, og få sagt oss ferdig med ha-det-rundene. Vi er ikke så glad i å si ha det, bedre å si hei!

Vi skal prøve så godt vi kan å oppdatere siden ofte, slik at dere får et innblikk i vår hverdag. Det er bare å legge igjen kommentarer, det blir vi veldig glad for. Vi skal også legge ut litt bilder etterhvert.

Flyet går fra Gardemoen i morgen kl 17.10. Vi reiser til Heathrow, og fra Heathrow igjen ca 21.00 (engelsk tid), da bærer det avgårde til Auckland.

På New Zealand skal vi være til 21.01, før  vi reiser videre til Fiji. På Fiji blir det avslappning med spa, håper vi på. Kanskje blir det også muligheter for litt snorkling?

Fra Fiji reiser vi 31.01, da går ferden til Sydney. Det blir spennende! Videre til Adelaide reiser vi 06.02, og 16.02 starter skolen og alvoret.

Vi vender nesa hjemover i begynnelsen av juli, og regner med å være hjemme den 06.07.

Håper dere følger oss på veien. Er det noen som har gode tips om hva man bør gjøre underveis av opplevelser ol., tas det i mot med takk!

Mange klemmer fra Ingeborg og Marianne

- ut på tur aldri sur!